VARANGERFJORDEN OG KYSTEN

Varangerfjorden hører med blant fremste fugleområdene i Norge, og hele strekningen på nordsida fra Varangerbotn, forbi Vadsø og Vardø og ut til Hamningberg, består av ei lang rekke med glimrende enkeltlokaliteter, både fjære- og gruntvannsområder, elveutløp, myrer, vann, fuglefjell, fjellvidder m.m. Her er noen inntrykk av dette området.

Ekkerøy. Hvite sandstrender, men ingen sydentemperatur i vannet.

Bebyggelsen på Ekkerøya. Fuglefjellet med flere tusen krykkjer ligger til venstre, men jeg fikk for dårlig tid til å få noen bra bilder derfra, så det får vente til en annen gang.

Rugende dvergsnipe. Denne høyarktiske vadefuglen hekker i Norge (og Europa) bare i Finnmark og langs den russiske ishavskysten. 

Polarsisik i bakgrunnen og en snodig figur i forgrunnen. Fra en hage i Skallelv.

Vadsøya med luftskipsmasta hvor Roald Amundsen fortøyde luftskipet på sine ferder til Polhavet på 1920-tallet. Dammen i forgrunnen har en god bestand av svømmesniper, representert med to bilder under.

Fjellerke ved Svartnes, Vardø

Et av karaktersymbolene på Finnmark, reinen. Fra Sandfjorden.

Kyststrekningen fra Vardø til Hamningberg er et spektakulært landskap, med forrevne klipper og bergformasjoner. Et goldt og tilsynelatende øde landskap, men med et rikt fugleliv i fjæra og ute på sjøen.

Turens høydepunkt var en harlekinand (kun 3-4 funn fra før i Norge, hekker nærmest på Island) som ble oppdaget i Persfjorden, av lokale ornitologer, og virket som en magnet på fuglekikkerne som allerede var i området fra før. Fikk dessverre bare uskarpe bilder på langt hold (tatt herfra), så jeg viser bilder av de som ser på anda i stedet. Den ligger nedenfor steinstranda til høyre i bildet.

På veien ut til Hamningberg passerer vi Sandfjorden, en oase midt i det golde landskapet, med sandstrender,  svære sanddyner, grassletter og frodige vierkratt langs elva.

Det forlatte fiskeværet Hamningberg (innhentet og dømt av framskrittet) ligger i enden av veien. Et idyllisk sted om sommeren, hvor flere av husene brukes til sommerhus/fritidshus. Veien er stengt om vinteren.

  

Lappiplerke, Hamningberg.

Verdens nordligste hekkeplass for pilfink?

Havørn i silhuett. 

Slutten på årets Finnmarkstur, men kanskje jeg kommer tilbake en annen gang? Det har jeg lyst til. Time vill sjåvv.

HORNØYA

Hornøya utenfor Vardø er Norges østligste punkt, og samtidig er fantastisk fuglefjell, hvor de aller fleste fuglene som hekker her, er svært tillitsfulle, og lite redde for folk. Her hekker bl.a. lunde, alke, lomvi og toppskarv tallrikt, og noen par med polarlomvi hekker også. På naboøya Reinøya hekker en koloni på flere tusen par med gråmåse. Kun ti minutter med båt over fra Vardø til Hornøya, og man har tre timer til disposisjon før man må returnere. Her er det nylig satt opp et observasjonsskjul som kan brukes til ly mot vær og vind, eller en hvil. Nedenfor følger noen inntrykk festet på fotobrikken. 

 Alke

Alkene synes selvsagt at de har det fineste nebbet, og ler rått over det komiske nebbet til lunden.

 Lunde

Toppskarv

En toppskarv må vel sitte på toppen og kjefte på naboene.

Kjeftsmella får seg en tupp i ræva av skyggefuglen.

En lite sky ravnunge, nettopp utfløyet fra reiret

Ravnunger

Tore og Tom Roger ser etter sjøfugl.

Hornøya fyr

PASVIK

Pasvikdalen i Sør-Varanger kommune presser seg inn som en kile mellom Finland og Russland, og her finner vi en utløper av den sibirske taigaen, barskogsbeltet som strekker seg over den nordlige halvkule, helt øst til Beringstredet. Her er urskog i Øvre Pasvik nasjonalpark (vi var dessverre ikke dit), mange flotte våtmarksområder langs Pasvikelva og en stor bjørnestamme. Vi tilbrakte to dager her, med overnatting i Myrbekkoia. Værmessig var det stort sett skitvær, med regn og vind, ikke spesielt gunstig på fuglesang, eller fotografering. Vi var likevel heldige, og fikk sett og hørt både lappsanger og dvergspurv, som er blant drømmeartene for mange. Blåstjert hekket på Kjerringneset i fjor, og en syngende hann ble funnet et par dager etter at vi hadde dratt fra Pasvik.

Her er Torstein Holstskog, Stein Bukholm, Tom Roger Østerås (turleder) og Bård Nyberg (turleder) som ser etter konglebit på Kjerringneset.

Geir Birkeland prøver å komme på fotohold på konglebitene (2 stk), som fant noe å spise blant reinlaven.

Her er tre bilder jeg fikk av konglebitene, en art som finnes i furuskogene i Finnmark, samt i enkelte barskogsområder lenger sør i Norge.De er ikke spesielt sky. 

Lavskrika er heller ikke særlig sky av seg. Plutselig er de bare der, og forsvinner igjen, helt lydløst.

 Utsyn over Pasvikelva fra fugletårnet ved Skrøytnes. Russland på motsatt side. Som bildet viser, er det grått og vått. I dette området så vi bl.a. minst 23 lappfiskender, sædgjess, sangsvane, dvergmåse, skjeand, havørn og sidensvans.

Andre interessante arter som ble registrert fra Pasvik: sotsnipe, tretåspett (reir), duetrost, lappmeis (hekkende i fuglekasse).

FINNMARK - en ornitologisk drøm

Finnmark har alltid hatt en egen eksotisk klang blant ornitologer, både i Norge og internasjonalt. Med sin beliggenhet helt nord i Europa, nærhet til Arktis og den sibirske taiga, kan man oppleve et fugleliv utenom det vanlige, både med tanke på arter og antall. Jeg har vært i Finnmark en gang før, på en ferietur med mine foreldre for snart 40 år siden, men da var jeg bare 12 år, og husker bare bruddstykker av turen. Gjennom studietilbudet BirdId/Fuglekjennskap på HiNT (www.birdid.no) benyttet jeg sjansen til å bli kjent med natur og fugleliv i Finnmark, og meldte meg på turen som ble arrangert i 2012, ei uke i slutten av juni. Her presenteres et utdrag fra noen av opplevelsene vi hadde, fortrinnsvis der jeg har fått noen brukbare bilder å illustrere med. Siden dette var en tur med fokus på fugler og å få sett så mange arter som mulig, og mange områder som skulle besøkes over et kort tidsrom, ble det ikke alltid tid til så mye fotografering som jeg hadde håpet på. Værforhold, lysforhold, god tid, være på rett plass til rett tid, flaks, osv spiller inn når en skal få gode bilder. Bildeutvalget er derfor noe mangelfullt med tanke på endel typiske Finnmarksarter. Bildene her presenteres i bolker, først fra Kongsfjordfjellet, samt turdeltakerne, andre bolk er fra Pasvik, tredje fra Hornøya, og siste bolk er fra Varangerfjorden/kysten. 

Vart dåkk skræmt no? Snøugle er en drømmeart for mange, og i fjor var et suksessrikt hekkeår for arten i Finnmark. Dessverre fikk ikke vi sett noen ekte snøugler, og denne snøugla (ca 5 cm høy) med to unger i reiret er formet av menneskehånd, og sto i en av hyttene vi overnattet i. Jeg drømmer fortsatt...

Her er turdeltakerne, speidende etter snøugle(?) på Kongsfjordfjellet, fra venstre: Torstein Holtskog (fra Bø i Telemark), Geir Birkeland (Kristiansand/Lista), Stein Bukholm (Kornsjø, Østfold), Tore Reinsborg (Levanger), Tom Roger Østerås (Stjørdal) (turleder), samt far og sønn Bjørn Mo og Olav Mo, som også var i området, sammen med Morten Kersbergen og Bjørn Tore Rekve-Seim. De kommer fra Rogaland.

Boltit på Kongsfjordfjellet 

Haukugle i Juladalen, på vei opp til Kongsfjordfjellet.

Haukugla var et ettertraktet fotoobjekt, her klargjøres fotoutstyret. Fra venstre, Morten Kersbergen, Tom Roger, Bjørn Tore Rekve-Seim.

Haukuglefotografer tar en pause. Fra venstre, Morten Kersbergen, Torstein, Geir, Stein, Bjørn (eller var det Olav?) Mo (vet ikke fornavnet på de to). Tore og Tom Roger med ryggen til.

Av andre arter så på Kongsfjordfjellet og omegn, var bl.a. havelle, fjelljo, tyvjo, blåstrupe, lappspurv.