Makrellterne

I dag var jeg på Finn Fram-dagen på Håmmårsbukta friluftsområde på Skatval, og representerte NOF. Det var samtidig offisiell åpning av friluftsområdet. Under åpningsseremonien la jeg merke til en makrellterne som patruljerte langs stranda, og passerte kaianlegget hvor vi holdt til. Her drev den og søkte etter noe fisk å fange, og stillet i lufta flere ganger. Kameraet var klart, og jeg fikk flere bilder som jeg må si er godt fornøyd med :-).

Storfossen i Forradalen

Fosser er alltid spennende å få bilder av. Her kan man ikke "knipse" vanlig bilder, men heller bruke tid til å eksperimentere med forskjellige utsnitt, lukkertid, ulike vinkler, vente på sollys og så videre. 

Storfossen i Forradalen er blant de mest imponerende i dalføret. Den lakseførende delen av Forra ender her, da fossen blir i høyeste laget for laksen. 

Sist søndag tilbrakte jeg et par timer på nedsida av fossen og tok nesten 120 bilder. Det var ikke så mye andre farger enn brunt og mørkegrønt, så ved å velge svarthvit fant jeg ut at resultatet ble mye bedre, hvor kontrastene mellom det hvite i snø og fossende vann  mot mørke bergvegger kommer tydeligere fram. 

Som så ofte skjer, så oppdaget jeg at jeg kunne stille om til svarthvitfoto på kameraet ved en tilfeldighet da jeg skulle gjøre noen innstillinger på kameraet og trykket litt fort å gæli. Sånn er det å være sjøllært (autodidakt) og brukerveiledningen ligger og støver ned i ei skuff hjemme. 

Fossegrimen tror han er usynlig for oss mennesker, men jeg ser ham.

Det glitrer i sølv i isen og i solstrålene lager perler i elva, men under overflaten ligger nøkken og lurer. Han kikker opp på deg ved siden av isklumpen. Ser du øyet som stirrer mot deg?

Jerv i Stjørdal

Søndag 7. april var det en (eller to?) jerv som var på besøk i Stjørdal, og som satte spor etter seg i lokalavisene Stjørdals-Nytt og Stjørdalens Blad. Stjørdals-Nytt meldte 10. april om at det søndag kveld var funnet ferske jervspor som gikk mellom Buvatnet og Remarka. 16. april meldte Stjørdalens Blad om at det var funnet jervspor på søndag morgen i Forradalen, som gikk vestover. 

Samme søndag var jeg på skitur i Rådalen, som ligger midt mellom de to områdene nevnt i avisene. På denne skituren kom jeg over jervsporene, uvitende om at de var funnet andre steder. Avstanden mellom der de ble funnet i Forradalen og til Remarka er ca 3 mil, så denne jerven (eller disse jervene) har vandret langt på noen få timer. Dette er første gangen jeg har funnet spor av jerv. En kjempefin naturopplevelse for meg i et lite villmarksområde i Stjørdalen. Men så spørs det da, om de som skal slippe sau ut i marka til sommeren er så veldig begeistret for at jerven har kommet hit. 

Sporet er ca 15-16 cm langt, sammenlignet med mobiltelefonen.  

En rev har også fulgt etter jerven.  

Jerven har store føtter som flyter godt oppå snøen. 

Jervspor og revespor 

 

Avslutter med noen spor av rev. Bildet under viser at revesporene kan ligne på mår, med skråstilte spor. Revesporene er noe større, og ved sporing lenger fram gikk sporene over til trav, noe som er mer vanlig for reven.

Foringsplassen

På foringsplassen i hagen er et yrende liv. Her er det gode tilbud for de fleste som liker solsikkefrø, nøtter, korn og meiseboller. Det er servering på to steder, en frøautomat og nøtteautomat i bjørka utom kjøkkenvinduet, og i hjørnet i hagen henger en automat for villfuglblanding og en nylig innkjøpt knallgul frøautomat med åtte matstasjoner. 

Siden jula har jeg hatt et kamuflasjetelt stående ved husveggen, godt sikret mot å tatt av vinden, slik mitt første telt ble for et par år siden. Men teltet ble ikke tatt ordentlig i bruk før nå i påska, når sola endelig har begynt å gjøre seg gjeldende. Til tross for at jeg har holdt på med fotografering i omtrent 30 år, har jeg nesten ikke brukt kamuflasje for å få bilder av fugler. Så dette er bortimot de første bildene jeg har tatt fra fotoskjul, og jeg er godt fornøyd med resultatet så langt. Men det krever en god del arbeid for å få de bildene en helst vil ha, så det er ikke bare tilfeldig flaks.

Her er foringsplassen i hjørnet i hagen, tatt gjennom stuevinduet, derfor ikke helt skarpt bilde. 

Ekorn, svarttrost, gulspurv, grønnsisik og granmeis er gjester her.

Den nye frøautomaten er allerede blitt populær! Her er to grønne: en -sisik (øverst) og to -finker (nederst). Grønnfinken har det vært lite å se til i vinter. Dette er vel de første jeg har sett her etter jula.

Et par pilfinker er innom en gang i blant gjennom vinteren.

Svartmeisa er en fast gjest, med to individer. Jeg liker det vitenskapelige navnet til svartmeisa:  Periparus ater, og da spesielt "fornavnet". Her har jeg satt opp en gammel gjerdestolpe som brukes til mellomlanding.

Kjøttmeisene er selvskrevne gjester gjennom hele vinteren

Jeg har hatt bra med gulspurv på foringsplassen i vinter, med 15-20 individer, sannsynligvis fordi jeg har lagt ut korn.

Svarttrosten dukket opp for en uke siden. Jeg regner med at om ikke lenge lar den sine nydelige bluestoner lyde utover skogen bak huset, når kveldssola skinner opp.

Her er resultatet av god planlegging. En snøhaug tre meter fra teltet, med noen godsaker gjemt bak snøkanten,og ettermiddagssola som lyser opp.

Spor i snø

Her er resultatet fra søndagens skitur, mellom Bulandet og Lokningsvatnet, Skjelstadmarka, med den svært originale tittelen "Spor i snø" på blogginnlegget. Lite dyreliv å se, men snøen avslører det meste. Påskevær med sol og nesten ny og urørt snø ga ypperlige fotoforhold med skygger og kontraster. Mye harespor, et og annet musespor, og endel spor av elg, rev, mår og ekorn.

Avslørende spor av full elg på vei hjem fra fest, ikke helt stødig ganglag. 

90-graders sving på hareveien.