Måser

Bedre sent enn aldri. Her kommer en statusrapport for fiskemåsene som hekket på låvetaket hos meg i fjor sommer.

Mine faste leieboere på låvetaket kom tilbake i år også, fulle av iver etter å produsere nye etterkommere. Fjorårets hekkeforsøk endte dessverre tragisk, da alle de tre ungene som kom seg ut av reiret og ned på bakken, ble overkjørt på gårdsveien av tankbilen som var innom her for å tømme septiktanken. 

I år gikk det atskillig bedre, i hvertfall unngikk ungene å bli overkjørt. Jeg satte opp et varselskilt ved gårdsveien, med oppfordring om følge med på veien så ikke måseungene ble overkjørt. 

Her er et knippe bilder av livet på låvetaket. 

Fire unger ble klekket i reiret. To av ungene havnet etterhvert utenfor reiret og ned i skrårenna. De sleit fælt med å komme seg opp til reiret igjen. 

Jeg trådte til med nødhjelp, satte opp stigen og med ei lang lekt skøv jeg sammen gammelt reirmateriale som lå nede i renna, slik av ungene hadde noe å hvile på.

Måsemor var selvsagt en omsorgsfull mor som tok seg av alle barna, og de to i det nye "reiret" fikk også varmet seg.

 En liten runde på låvetaket før lufteturen ned på bakken.

Så lenge ruginga pågikk, tolererte måseforeldrene at jeg holdt på med mine aktiviteter utomhus, uten at de brydde seg særlig om meg. Men etter at ungene ble klekt forandret toleransen seg radikalt. Nå ble jeg tydeligvis betraktet som en stor trussel for ungene, og de benyttet enhver anledning til å gi uttrykk for det.

"Hvem er det store monsteret som står der borte og sikter på oss med en kanon?"

  

"Bare vent her, så skal jeg ta meg av han der!"

Gjennom media oppfordrer NOF og andre fuglevenner om å ikke forstyrre hekkende fugler, men det er ikke lett å etterleve det når fuglene selv invaderer mitt revir. På vei til eller fra huset og bort til hovedveien benyttet måsene enhver anledning til å markere hvem som var "sjef". 

Men selv om det er litt slitsomt med skrikende måser rundt ørene når jeg er ute og må gjøre nødvendige ærend, så setter jeg pris på at de er her og skaper liv i hverdagen. Jeg har i hvert fall ikke noen planer om å få dem fjernet og håper de kommer tilbake til våren igjen. Jeg hater ikke måker.