onsdag 27. april 2011

Lemenår

En lite dyr med gulbrun og svart pels har gjort seg gjeldende i media de siste ukene, nemlig lemenet. Både TV, radio og aviser har viet denne karakteristiske gnageren spalteplass, med alt fra massakrer av overkjørte lemen på fjellveier, videoer av hissige lemen, lemen i "rubben" med mere. 
For 10 år siden var det også en masseforekomst av lemen, men dette skjedde på ettersommeren, og mange ble sett helt nede ved Trondheimsfjorden, f.eks. i gatene på Stjørdalshalsen og på Værnes flyplass! I følge Per Gustav Thingstad, Vitenskapsmuseet, NTNU, har det ikke vært så mye lemen siden toppårene på 1960-tallet. De gulbrune hordene som myldrer fram, både i fjell og høyereliggende skog, er nemlig mat for mange predatorer, og utsiktene for produksjon av ryper og skogshøns anses å være atskillig bedre enn ellers.
Vi som er opptatt av naturen og dens innvånere, har av og til en litt morbid tankegang; vi gleder oss over at det blir smågnagerår, og masse smågnagere, men det er selvsagt ikke på smågangernes vegne gleden ligger, men det at de fleste av kommer til havne i klørne på ugler, rovfugler og rovdyr. Den enes død, den andres brød, og det er vel ikke kneippbrød det er snakk om.
Ved Sildra øverst i Sondalen var det mange lemen som la på svøm over Sona. To av dem kravlet seg i land der jeg satt på en stubbe og jeg fikk anledning til å studere dem på temmelig nært hold. Uforstyrret av meg holdt de på med sitt, og gjennom kikkerten på et par meters hold er lemenet med et vakkert dyr å se på, med sine markante sjatteringer i gulbrunt, svart og hvitt, og de lange værhårene. Det ble satt av tid til både stell av pels og en liten matbit, før de hastet videre, mot ukjent skjebne.
Av og til kan en bli lurt av et bilde. Uten noe å sammenligne størrelsen med på dette bildet, kan man fort tro at det er en lubben bjørn sett bakfra som haster over vårsnøen i fjellet, nok til å skape store avisoverskrifter, men nei da. Det er bare min lille venn lenger opp som startet på en ny etappe mot ukjent mål. Hva som venter lenger inn i skogen eller på neste myr vet den ikke, kanskje håper den på å treffe en artsfrende og sørge for å føre slekten videre, kanskje havner den under et bilhjul, eller i kjeften på en rev eller i klørne på ei snøugle? Jeg håper på det siste! Jeg ser fram til resten av våren og sommeren, både i skogen og på fjellet!

2 kommentarer:

  1. Flotte bilder dette, Per Inge! God og gjennomtenkt tekst også!

    SvarSlett
  2. Takk for det. Når en tenker lenge nok så blir det gjennomtenkt.

    SvarSlett

Frostmorgen ved Billedholman

Frostmorgen ved Billedholman
Bildet ble tatt 2. januar 2010, i minus 23 og stive fingra!