Trolsk

En kveldstur ikke langt fra der jeg bor, fra Holmsvingen og veien opp til Bonslættet, gikk gjennom mørk og stille granskog, med kveldssolas stråler gjennom baret som eneste lyspunkt. Bruker en øynene og ikke har det altfor travelt, legger man merke til mye rart som setter fantasien i sving, noe jeg ofte benytter meg av når inntrykkene skal festes til minne(brikken).

De siste solstrålene lyser opp geitramsen før skogens skygger tar over.

En hesteskalle (eller er det en ku?) som noen har plassert oppå et grantre som har velta (håper det, og at ikke den har kommet dit av seg selv...) gliser mot meg, vokter vegen og alle som haster forbi den mørke skogveggen i bakgrunnen

De tre bukkene bruse kikker ned i bekken og venter på trollet under brua.

Alveblomst

Endelig ut av trollskogen igjen, og lysets farger strekker seg mot sola.

Flora i blått, hvit og rødt

En sommer er snart over, og mange blomster og planter har mistet sin fargeprakt. Heldigvis er det ennå noen som holder ut, tross mye regn og lite sol. Her er et lite innblikk i fargefloraen som lyser opp i en ellers våt tilværelse. Alle bildene er tatt siste uka. Blåklokkene med regndråper er tatt på en fuktig dag i Storvika, Stjørdal, men de resterende blåklokker, prestekrager og geitrams er tatt på Jøssåsen, Mostadmarka, Malvik, på en solfylt dag. Nøkkerosa er fra Flaksjøen, Hegra.

Blåklokke

Prestekrage

Geitrams og humle

Nøkkerose, Flaksjøen

VARANGERFJORDEN OG KYSTEN

Varangerfjorden hører med blant fremste fugleområdene i Norge, og hele strekningen på nordsida fra Varangerbotn, forbi Vadsø og Vardø og ut til Hamningberg, består av ei lang rekke med glimrende enkeltlokaliteter, både fjære- og gruntvannsområder, elveutløp, myrer, vann, fuglefjell, fjellvidder m.m. Her er noen inntrykk av dette området.

Ekkerøy. Hvite sandstrender, men ingen sydentemperatur i vannet.

Bebyggelsen på Ekkerøya. Fuglefjellet med flere tusen krykkjer ligger til venstre, men jeg fikk for dårlig tid til å få noen bra bilder derfra, så det får vente til en annen gang.

Rugende dvergsnipe. Denne høyarktiske vadefuglen hekker i Norge (og Europa) bare i Finnmark og langs den russiske ishavskysten. 

Polarsisik i bakgrunnen og en snodig figur i forgrunnen. Fra en hage i Skallelv.

Vadsøya med luftskipsmasta hvor Roald Amundsen fortøyde luftskipet på sine ferder til Polhavet på 1920-tallet. Dammen i forgrunnen har en god bestand av svømmesniper, representert med to bilder under.

Fjellerke ved Svartnes, Vardø

Et av karaktersymbolene på Finnmark, reinen. Fra Sandfjorden.

Kyststrekningen fra Vardø til Hamningberg er et spektakulært landskap, med forrevne klipper og bergformasjoner. Et goldt og tilsynelatende øde landskap, men med et rikt fugleliv i fjæra og ute på sjøen.

Turens høydepunkt var en harlekinand (kun 3-4 funn fra før i Norge, hekker nærmest på Island) som ble oppdaget i Persfjorden, av lokale ornitologer, og virket som en magnet på fuglekikkerne som allerede var i området fra før. Fikk dessverre bare uskarpe bilder på langt hold (tatt herfra), så jeg viser bilder av de som ser på anda i stedet. Den ligger nedenfor steinstranda til høyre i bildet.

På veien ut til Hamningberg passerer vi Sandfjorden, en oase midt i det golde landskapet, med sandstrender,  svære sanddyner, grassletter og frodige vierkratt langs elva.

Det forlatte fiskeværet Hamningberg (innhentet og dømt av framskrittet) ligger i enden av veien. Et idyllisk sted om sommeren, hvor flere av husene brukes til sommerhus/fritidshus. Veien er stengt om vinteren.

  

Lappiplerke, Hamningberg.

Verdens nordligste hekkeplass for pilfink?

Havørn i silhuett. 

Slutten på årets Finnmarkstur, men kanskje jeg kommer tilbake en annen gang? Det har jeg lyst til. Time vill sjåvv.

HORNØYA

Hornøya utenfor Vardø er Norges østligste punkt, og samtidig er fantastisk fuglefjell, hvor de aller fleste fuglene som hekker her, er svært tillitsfulle, og lite redde for folk. Her hekker bl.a. lunde, alke, lomvi og toppskarv tallrikt, og noen par med polarlomvi hekker også. På naboøya Reinøya hekker en koloni på flere tusen par med gråmåse. Kun ti minutter med båt over fra Vardø til Hornøya, og man har tre timer til disposisjon før man må returnere. Her er det nylig satt opp et observasjonsskjul som kan brukes til ly mot vær og vind, eller en hvil. Nedenfor følger noen inntrykk festet på fotobrikken. 

 Alke

Alkene synes selvsagt at de har det fineste nebbet, og ler rått over det komiske nebbet til lunden.

 Lunde

Toppskarv

En toppskarv må vel sitte på toppen og kjefte på naboene.

Kjeftsmella får seg en tupp i ræva av skyggefuglen.

En lite sky ravnunge, nettopp utfløyet fra reiret

Ravnunger

Tore og Tom Roger ser etter sjøfugl.

Hornøya fyr