Torsdag 5. juni skjedde det som man aldri ønsker å få oppleve: Et menneske som man kjenner svært godt blir brått revet bort uten forvarsel. En god venn, turkamerat og naturvenn, Karl Inge Uppstrøm fra Meråker omkom i en dødsulykke på E6 i Langstein.
Med sin store interesse for natur, fugler og dyr, var han en viktig del av det ornitologiske miljøet i Stjørdalen og en person med mye kunnskap om hva som rørte seg i Meråker.
Karl Inge ble begravet 17. juni og en fullsatt Meråker kirke vitner om at han hadde mange venner og en stor omgangskrets. Presten, Arne Magnus Smørvik, kom i sin omtale av Karl Inge, også inn på hans sterke interesse og engasjement for naturen og dens innvånere.
For min del så har jeg hatt glede av å være med Karl Inge ut på mange turer i Meråker gjennom mange år, og hadde også god nytte av hans lokalkunnskap. I snart 10 år har jeg hatt en årlig fjelltur øverst i Torsbjørkdalen, for å gjennomføre fugletakseringer (TOV-E prosjektet). Jeg har brukt Karl Inge som lokal kontaktperson i tilfelle jeg skulle hatt behov for assistanse eller hjelp i langt inne i fjellet på disse turene. I år ble det ikke slik. Årets tur ble derfor vemodig og med tid til ettertanke.
Torsbjørkdalen var Karl Inge's hjemmeområde, både fordi han var oppvokst her og bodde her i mesteparten av sitt liv. Her var han lommekjent og kjente hver krik og krok. Bildet som innleder dette innlegget er fra øverste del av Torsbjørkdalen, med elva Torsbjørka som livsnerve. Bildet under er fra Klepptjønna, som også renner ned i Torsbjørka. Det ble tatt på årets fjelltur.
Jeg har dessverre ikke så mange bilder av Karl Inge, men fant et par lysbilder som jeg har kopiert.
Her er Karl Inge (øverst) med på ringmerking av spurveugleunger. Fotografen på bakken er Tore Eriksson, innehaver av spurveuglekassa.
Ved Gåstjønna i Torsbjørkdalen, et lite eldorado for våtmarksfugler. Karl Inge (til venstre), Tom Roger Østerås og en onkel av Tom Roger.
Jeg vil avslutte med et minneord som oppsummerer mye av Karl Inge, skrevet av Torgeir Nygård, forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), og som kjente Karl Inge svært godt:
"Som noen kanskje har fått med seg, gikk vår gode kamerat og naturvenn Karl Inge bort på torsdag i en tragisk ulykke ved Langstein. Det skjedde i en front mot front-kollisjon med en stor trailer. Det er grunn til å tro at døden inntraff umiddelbart. Det er med stor sorg vi må ta inn over oss at en av våre nærmeste ikke er blant oss lenger. Han var en friluftsentusiast og en sann naturvenn og hadde i mange år vært en pålitelig og ivrig rapportør på kongeørn og hønsehauk. I tillegg har han også bidratt under dobbeltbekkasininventeringer og lignende undersøkelser. Han drev med sau, og disse skulle snart til fjells. Karl Inge var en av de sjeldne sauebøndene som nesten aldri hadde tap til rovdyr. Han så stadig til dyra sine til tross for store helsemessige problemer de senere åra på grunn av hoftetransplantasjoner. Han var utsatt for grov feilbehandling på sykehuset, men klaga sjelden. Han var en mann som aldri stakk seg fram, men som med sitt lune vesen og blide åsyn innga tillit overfor alle. En måtte alltid drikke kaffe når en var innom Karl Inge, og han hadde alltid noe å by på. Han var bekymra for utviklinga i Meråker, både når det gjaldt hogst og vindkraftutbygging. Han var en mann som elska den rene og uberørte naturen, og det er for galt at han ikke skulle få nyte flere år i de fjella som han satte slik pris på, nå når han ble stadig bedre til beins. Karl Inge vil bli dypt savna av venner og familie. Det er ikke så mange hedersmenn igjen av den sorten. Fred være med hans minne."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar