Jeg er så heldig å eie ei hytte i skogen. Det eneste jeg eier av husvære og som er mitt eget. Den ligger for seg selv utenom allfarvei og sti og tråkk på Jøssåsen i Mostadmarka, Malvik kommune.
Navnet den en gang ble gitt er "Trollhaugen", et navn som passer godt der den ligger på en haug omgitt av trolsk skog. Den har vært i min families eie i mange år, og for snart 20 år siden overtok jeg hytta etter arveoppgjør.
Standarden på bygningene er nok ikke helt i tråd med kravene som stilles til en ny hytte av i dag.
Her er det ikke vannklosett, dusj, TV eller mulighet for å "ringe" til hytta for å slå på varme før jeg kommer. Eneste luksus er strøm og vedovn. Imidlertid planlegger jeg å heve standarden noe, og er i gang med å bygge på den og legge nytt tak og isolert gulv.
På baksida av hytta har jeg en foringsplass for skogens fugler og dyr, og i vinter og utover våren har jeg benyttet anledningen til å bruke fotoutstyret flittig og fått oppleve mange møter med foringsplassens brukere.
Her vil jeg presentere et utvalg av minner festet til minnebrikken, både digitalt og mentalt.
Dompapen i ettermiddagssol tidligere i vinter. En hann i kledelig "trønderrødt".
En kvist er strategisk plassert foran frøautomaten hvor de fleste mellomlander og gjør det lettere å fotografere.
Dompaphunn i blåsten.
Dompap og granmeis på samme kvist.
Her er utsynet fra "fotoskjulet", fra hyttevinduet på baksida mot foringsplassen.
Den omtalte kvisten står til venstre for frøautomaten og her er den i siktelinja av en 500 mm (Sigma) fra hyttevinduet, mens kameraet med 300 mm (Pentax) i bakgrunnen tar bilder via en fjernkontroll mot den samme kvisten fra en annen vinkel. Kameramodellene er hhv en Pentax K-3 og K-5.
Pentax K-5 med 300 mm og fjernutløser.
Kjøttmeispar
Kjøttmeiser og blåmeis på selvlaget talgklump
Svartmeis.
Ligner kjøttmeis i tegninger men mangler gul og grønn farge, har en hvit flekk i nakken og er mye mindre.
Bokfink. I mars/april ankommer bokfinkene og finner en kjærkommen matkilde på de mange foringsplassene i hager og ved hytter. Denne fuglen (en hann) har ennå rester igjen av vinterdrakten i hodet.
Svarttrosten stikker seg ut med sin helsvarte drakt.
Flaggspetten er veldig glad i talg og fett. Dette er en hunn da den mangler rødt i hodet.
Her er hannen, med rød flekk i nakken.
Ikke lett å kamuflere seg i skogen med denne fargesterke og kontrastrike fjærdrakten.
Det sies at dyr, fugler og insekter med sterke farger ikke smaker så godt eller er giftige, som et signal til predatorer om at "jeg er ikke spiselig". Hva med flaggspetten? Jeg vet ikke, har aldri smakt flaggspett...
En liten flaggspettblund.
Venter man lenge nok så dukker det før eller siden opp uvanlige gjester. Denne tretåspetten var innom i ca et halvt minutt før den fløy videre. En sjelden gjest på Trollhaugen.
Enkelte arter er mer sky enn andre. I motsetning til de tillitsfulle meisene er nøtteskrika veldig skeptisk til å vise seg hvis det er folk i nærheten. Den forsvinner kjapt ved den minste bevegelse bak vinduet.
En annen art som også kan være sky er ringdua.
En uvanlig art på foringsplassen for meg, men det viste seg at flere ringduer holdt til rundt hytta og var nedpå stadig vekk. Etterhvert ble det mange fotomuligheter på dem, men dette kommer i et eget blogginnlegg snart.
