Foringsplassen

På foringsplassen i hagen er et yrende liv. Her er det gode tilbud for de fleste som liker solsikkefrø, nøtter, korn og meiseboller. Det er servering på to steder, en frøautomat og nøtteautomat i bjørka utom kjøkkenvinduet, og i hjørnet i hagen henger en automat for villfuglblanding og en nylig innkjøpt knallgul frøautomat med åtte matstasjoner. 

Siden jula har jeg hatt et kamuflasjetelt stående ved husveggen, godt sikret mot å tatt av vinden, slik mitt første telt ble for et par år siden. Men teltet ble ikke tatt ordentlig i bruk før nå i påska, når sola endelig har begynt å gjøre seg gjeldende. Til tross for at jeg har holdt på med fotografering i omtrent 30 år, har jeg nesten ikke brukt kamuflasje for å få bilder av fugler. Så dette er bortimot de første bildene jeg har tatt fra fotoskjul, og jeg er godt fornøyd med resultatet så langt. Men det krever en god del arbeid for å få de bildene en helst vil ha, så det er ikke bare tilfeldig flaks.

Her er foringsplassen i hjørnet i hagen, tatt gjennom stuevinduet, derfor ikke helt skarpt bilde. 

Ekorn, svarttrost, gulspurv, grønnsisik og granmeis er gjester her.

Den nye frøautomaten er allerede blitt populær! Her er to grønne: en -sisik (øverst) og to -finker (nederst). Grønnfinken har det vært lite å se til i vinter. Dette er vel de første jeg har sett her etter jula.

Et par pilfinker er innom en gang i blant gjennom vinteren.

Svartmeisa er en fast gjest, med to individer. Jeg liker det vitenskapelige navnet til svartmeisa:  Periparus ater, og da spesielt "fornavnet". Her har jeg satt opp en gammel gjerdestolpe som brukes til mellomlanding.

Kjøttmeisene er selvskrevne gjester gjennom hele vinteren

Jeg har hatt bra med gulspurv på foringsplassen i vinter, med 15-20 individer, sannsynligvis fordi jeg har lagt ut korn.

Svarttrosten dukket opp for en uke siden. Jeg regner med at om ikke lenge lar den sine nydelige bluestoner lyde utover skogen bak huset, når kveldssola skinner opp.

Her er resultatet av god planlegging. En snøhaug tre meter fra teltet, med noen godsaker gjemt bak snøkanten,og ettermiddagssola som lyser opp.

Spor i snø

Her er resultatet fra søndagens skitur, mellom Bulandet og Lokningsvatnet, Skjelstadmarka, med den svært originale tittelen "Spor i snø" på blogginnlegget. Lite dyreliv å se, men snøen avslører det meste. Påskevær med sol og nesten ny og urørt snø ga ypperlige fotoforhold med skygger og kontraster. Mye harespor, et og annet musespor, og endel spor av elg, rev, mår og ekorn.

Avslørende spor av full elg på vei hjem fra fest, ikke helt stødig ganglag. 

90-graders sving på hareveien.

Fjæreplytt

Den hardføre vadefuglen med det artige navnet fjæreplytt er den eneste vadefuglen som overvintrer langs norskekysten. De fleste andre vadefuglartene i Norge tilbringer vinteren sør for Norge, fra Nordsjøen til Afrika. I hekketida er den å finne høyt til fjells, og den hekker også på Svalbard. Hekkefugler fra Svalbard trekker ned til norskekysten, og fargemerka fugler er sett i Trondheimsfjorden, bl.a. her i Vingebukta, hvor disse bildene er fra. Vingebukta på Skatval er en fast overvintringsplass for fjæreplytter og denne vinteren har en liten flokk på ca 20 fugler har holdt til. I likhet med mange vadefugler som hekker i høyereliggende strøk, er de lite redde for folk, og med litt tålmodighet kan man komme dem nært uten at de bryr seg om det.  Vingebukta er en populær badestrand om sommeren, men dagens "badegjest", undertegnede fotograf, var godt påkledd, liggende paddeflat på stranda for å komme på nivå med fjæreplyttene. 

"Elgjakt"

Den ordentlige Elgjakta (med stor E) er omsider over, noe som disse to elgene tydeligvis var klar over, der de sto helt åpent på et jorde på Skatval, og tok en snartur innom en hage. Jeg fikk imidlertid prøve meg på elgjakt også, med kamera, og det ble flere fulltreff! En elgokse med skikkelig fjølhorn med 16 tagger og hans fru var ute på vift, og opptrådte med stor selvsikkerhet og verdighet. 

Forbordsfjellet i bakgrunnen. 

Elgen sjekker om Elgposten er kommet.

Elgkua tar en kort stopp på veien og poserer for fotografen på "elgwalken". Er hun ikke skjønn?

Skogens konge er også King of the Road!

 

Og her kommer the Queen of the Road!

Heingruva

Rundt om i utmarka finnes mange spor etter tidligere tiders aktiviteter som generasjonene før oss skapte for å livberge seg. Mye av sporene er i ferd med å forsvinne, under torv, røtter og mose, og en må vite på forhånd hvor en skal leite, hvis en vil finne igjen noe av det gamle. Gamle gruvehull og åpninger er imidlertid ikke så vanskelig å lokalisere, og flere slike steder er også godt kjent i dag. En av de gamle gruvene er Heingruva, som ligger ved veien sør for Nævra i Leksdal statsalmenning, på grensa mot Malvik. Tause bergvegger står mørke omkring den tilsynelatende bunnløse tjønna som i dag utgjør gruva. Jeg kjenner ikke til historien omkring Heingruva, men jeg vil anta at et viktig og nyttig produkt herfra var hein, som har gitt navnet på gruva. Og hein er det mye av ved gruva, spesielt i elvebunnen i Nævra, som renner forbi like ved. Skulle det mot formodning være noen som ikke vet hva hein er, så er det ordet som brukes lokalt for bryne, som ble brukt til kvessing av kniver og ljåer, redskap som var vanlig i bruk i eldre tider.

Elvebredden ved Nævra er full av egnet materiale til hein.

Et godt heinemne, til kvessing av kniv og ljå.

 

 Dette var neppe noe som brukt til gruvedriften, men heller etterlatenskaper av nyere dato. Det ligger flere bildekk i vatnet.

Høstskodde

Etter at naboens okser er hentet inn fra sommerens beite, er det fritt fram for turer oppe i Holtet, skogen og beitmarka rett bakom bruket jeg bor på. Herfra er utsikten upåklagelig utover Øfstigrenda. En kveld da høstskodda låg tjukk over dalbotnen, tok jeg en trimtur opp bakkene med fotoutstyret. Det ble nok mer foto enn trim.

 Holmsbekken, rett nedafor småbruket.

Flom i Holmsbekken igjen

Høstens første flomregn kom i helga. Meteorlogene varslet fem-årsflom i Trøndelag men jeg vil heller kalle denne flommen for 2,5 årsflom. Holmsbekken, som kommer ned fra Strætasfjellet og renner forbi nedenfor småbruket der jeg bor, steg med en meter i løpet av natta. Jeg tok med meg fotoutstyret, og gikk en tur langs vegen opp fra Holmsvingen, og opp til første brua og den gamle demningen. Brukte en times tid her og fikk flere motiver som jeg er fornøyd med. Kamera: Pentax K-5, objektiv: 18-55 mm og Sigma 50-500 mm.

Så ikke noe troll under brua, det har vel druknet.

100 mm. 1/6 sek. f/16. ISO 100.

190 mm. 1/1600 sek. f/10. ISO 1600. 

 Abstraksjon i bekken. Panorering. Har lekt meg litt med bildebehandlinga for å få fram farger og kontraster.

 

Sprutende vann fra bekken. 500 mm. 1/4000 sek. f/6,7. ISO 1600 

Det gamle elveløpet har våknet til liv igjen. Oksene på den andre sida vet ikke helt hva de skal gjøre.

Kamuflasjeteltet jeg satte opp for å fotografere bever i Øfstihølan, kan nå bare brukes til undervannsfoto!