Fjær

Fugler kan være vanskelig å komme på fotohold, spesielt hvis en vil ha gode nærbilder. Men fugler har fjær, og fjær faller av hele tida, enten gjennom myting, ved at gamle slitte fjær faller av for at nye skal vokse ut, eller at fjær løsner når fuglene pusser seg. Så lenge fuglene ikke vil la seg avbilde, får jeg heller ty til deres etterlatenskaper, fjærene. De stikker ikke av hvis jeg legger meg ned på 10 cm hold. Disse bildene ble tatt på strandenga på Sandfærhus, hvor andefjær, trolig fra stokkender, henger i vegetasjonen. Ei lenge etterlengtet og sjelden observert sol nå i helga ga muligheter for et utall av fine motiver, både som motlysbilder og skygger av gras og andre vekster avsatt mot fjærene. 

Nærstudier av fuglefjær avslører hvor fint den er laget, gjennom en infløkt struktur og fargemønsteret som gir de ulike fugleartene unike farger. Ei fjær er ikke bare ei fjær, men de har forskjellig form og struktur, alt etter hvor på kroppen de sitter. De fjærene som er avbildet her, er kroppsfjær. De har som regel en rund og skålformet fasong, med dunete og løse fjærstråler innerst ved fjærskaftet, som sørger for isolasjon og varme, mens de ytre fjærstrålene er stivere og henger sammen som en sammenvevd matte, som en beskyttende kappe mot ytre påvirkninger.

Om det ikke bilder av fugler, så ble det ihvertfall et bilde av et annet flygende vesen, en myhank, eller stankelbein, som er det riktige offisielle navnet (jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det er det, inntil jeg får sjekket mot ei insektbok).

Barske glæder

Noen av oss er tøffere enn andre, og utfordrer elementene. For et par dager siden feide høstens første storm innover landet, og satte nok mest preg på de ytre kyststrøk, men vi fikk vår del lenger inne i fjordstrøkene også. På en tur ut til Skatvalslandet for å se etter om det var blåst inn noen havsfugler, kom jeg over en gjeng med vindsurfere, som lekte seg i bølgene utenfor Vingebukta. Det ble både noen kalde dukkerter og luftige sveveturer, artig å se på fra land, men ikke noe som fristet undertegnede, annet enn å rigge seg til med 50-500 mm zoom'en, og knipse i vei. 

Den friske vinden utløste også hektisk aktivitet blant seilbåtene som ellers ligger i ro i småbåthavna i Stjørdal. Her er bilder fra hver sin ende av sommeren, under forskjellige værforhold. De to øverste er tatt samme dag som de over, i etterdønningene av stormen, mens det nederste er tatt i begynnelsen av mai, med atskillig roligere vær. 

Vindfull kornåker

Mange av fotomotivene finner en rett utenfor stuedøra, det vil si, jeg har ingen stuedør, men jeg sitter og glaner rett inn i naboens kornåker hver dag, fra både kjøkken- og stuevindu. En dag med svært urolig og variabel vind fra alle retninger, fra vindstille til stiv kuling på et sekund, så jeg at kornaksene som ble slengt fram og tilbake av vindkastene, kunne gi  noen fine effekter som var verdt å bruke noen bilder på. Det som er kjekt med digitale bilder, er muligheten til å sløse med bildene, uten tanke på at det koster noe. Å ta 80 bilder av en kornåker som blir herja med av vinden, ville vel blitt ansett som galskap med analogt utstyr og med vanlige gammeldags filmruller, så fremt man ikke hadde vært på oppdrag for Bondebladet eller et eller annet fagtidsskrift for korndyrkere. Uansett, her er resultatet av min sløsing med kornbilder, med 7 av i alt 80  bilder.

Trolsk

En kveldstur ikke langt fra der jeg bor, fra Holmsvingen og veien opp til Bonslættet, gikk gjennom mørk og stille granskog, med kveldssolas stråler gjennom baret som eneste lyspunkt. Bruker en øynene og ikke har det altfor travelt, legger man merke til mye rart som setter fantasien i sving, noe jeg ofte benytter meg av når inntrykkene skal festes til minne(brikken).

De siste solstrålene lyser opp geitramsen før skogens skygger tar over.

En hesteskalle (eller er det en ku?) som noen har plassert oppå et grantre som har velta (håper det, og at ikke den har kommet dit av seg selv...) gliser mot meg, vokter vegen og alle som haster forbi den mørke skogveggen i bakgrunnen

De tre bukkene bruse kikker ned i bekken og venter på trollet under brua.

Alveblomst

Endelig ut av trollskogen igjen, og lysets farger strekker seg mot sola.

Flora i blått, hvit og rødt

En sommer er snart over, og mange blomster og planter har mistet sin fargeprakt. Heldigvis er det ennå noen som holder ut, tross mye regn og lite sol. Her er et lite innblikk i fargefloraen som lyser opp i en ellers våt tilværelse. Alle bildene er tatt siste uka. Blåklokkene med regndråper er tatt på en fuktig dag i Storvika, Stjørdal, men de resterende blåklokker, prestekrager og geitrams er tatt på Jøssåsen, Mostadmarka, Malvik, på en solfylt dag. Nøkkerosa er fra Flaksjøen, Hegra.

Blåklokke

Prestekrage

Geitrams og humle

Nøkkerose, Flaksjøen