fredag 25. april 2014

Fugleliv på Trollhaugen

Jeg er så heldig å eie ei hytte i skogen. Det eneste jeg eier av husvære og som er mitt eget. Den ligger for seg selv utenom allfarvei og sti og tråkk på Jøssåsen i Mostadmarka, Malvik kommune. 
Navnet den en gang ble gitt er "Trollhaugen", et navn som passer godt der den ligger på en haug omgitt av trolsk skog. Den har vært i min families eie i mange år, og for snart 20 år siden overtok jeg hytta etter arveoppgjør. 
Standarden på bygningene er nok ikke helt i tråd med kravene som stilles til en ny hytte av i dag. 
Her er det ikke vannklosett, dusj, TV eller mulighet for å "ringe" til hytta for å slå på varme før jeg kommer. Eneste luksus er strøm og vedovn. Imidlertid planlegger jeg å heve standarden noe, og er i gang med å bygge på den og legge nytt tak og isolert gulv. 
På baksida av hytta har jeg en foringsplass for skogens fugler og dyr, og i vinter og utover våren har jeg benyttet anledningen til å bruke fotoutstyret flittig og fått oppleve mange møter med foringsplassens brukere. 
Her vil jeg presentere et utvalg av minner festet til minnebrikken, både digitalt og mentalt.


Dompapen i ettermiddagssol tidligere i vinter. En hann i kledelig "trønderrødt".
En kvist er strategisk plassert foran frøautomaten hvor de fleste mellomlander og gjør det lettere å fotografere.

Dompaphunn i blåsten. 

Dompap og granmeis på samme kvist.


Her er utsynet fra "fotoskjulet", fra hyttevinduet på baksida mot foringsplassen.
Den omtalte kvisten står til venstre for frøautomaten og her er den i siktelinja av en 500 mm (Sigma) fra hyttevinduet, mens kameraet med 300 mm (Pentax) i bakgrunnen tar bilder via en fjernkontroll mot den samme kvisten fra en annen vinkel. Kameramodellene er hhv en Pentax K-3 og K-5.

Pentax K-5 med 300 mm og fjernutløser.



Kjøttmeispar

Kjøttmeiser og blåmeis på selvlaget talgklump



Svartmeis. 
Ligner kjøttmeis i tegninger men mangler gul og grønn farge, har en hvit flekk i nakken og er mye mindre.



Bokfink. I mars/april ankommer bokfinkene og finner en kjærkommen matkilde på de mange foringsplassene i hager og ved hytter. Denne fuglen (en hann) har ennå rester igjen av vinterdrakten i hodet.


Svarttrosten stikker seg ut med sin helsvarte drakt. 


Flaggspetten er veldig glad i talg og fett. Dette er en hunn da den mangler rødt i hodet.

Her er hannen, med rød flekk i nakken. 
Ikke lett å kamuflere seg i skogen med denne fargesterke og kontrastrike fjærdrakten. 
Det sies at dyr, fugler og insekter med sterke farger ikke smaker så godt eller er giftige, som et signal til predatorer om at "jeg er ikke spiselig". Hva med flaggspetten? Jeg vet ikke, har aldri smakt flaggspett...

En liten flaggspettblund.

Venter man lenge nok så dukker det før eller siden opp uvanlige gjester. Denne tretåspetten var innom i ca et halvt minutt før den fløy videre. En sjelden gjest på Trollhaugen. 

Enkelte arter er mer sky enn andre. I motsetning til de tillitsfulle meisene er nøtteskrika veldig skeptisk til å vise seg hvis det er folk i nærheten. Den forsvinner kjapt ved den minste bevegelse bak vinduet. 

En annen art som også kan være sky er ringdua. 
En uvanlig art på foringsplassen for meg, men det viste seg at flere ringduer holdt til rundt hytta og var nedpå stadig vekk. Etterhvert ble det mange fotomuligheter på dem, men dette kommer i et eget blogginnlegg snart.


onsdag 23. april 2014

Ekorn bonanza

Ekornet er et dyr som mange mennesker kjenner til, selv for de fleste som ikke er spesielt naturinteressert eller ikke har store artskunnskaper. Hyppige besøk på fuglebrett og foringsplasser bidrar også til at mange stifter bekjentskap med denne gnageren, og ekornet er godt likt av mange. 
Men til tross for sitt tiltalende ytre med store øyne, duskeører og bustehale så er ekornet egentlig en stor egoist når den er innom foringsplassen og forsyner seg grådig av maten som er tiltenkt småfuglene.
Samtidig er ekornet et yndet fotoobjekt, og her presenterer jeg to bildeserier av ekorn, den første fra Monsberga i Stjørdal .




"Hvis jeg gjemmer meg bak denne greina, så ser han meg ikke".




Bildeserien som følger her er fra hytta mi på Jøssåsen, Mostadmarka. 
Alle bildene er tatt fra hyttevinduet.

"Heisan, nå ser det ut som matfar er kommet. Da tar jeg meg en tur bortom hytta og venter på maten."

"Hei du, hva glor du på?"

"Er det noe mat igjen her da?"

"Unnskyld...men det er tomt for frø i fuglemateren. Kan du fylle opp?"

"Nå da? Når kommer maten?"

"Der ja, nå er det bare å hive innpå!"

Ingen mår eller hønsehauk i nærheten?








mandag 7. april 2014

Gåse og tranehøst

Med høsten kommer også trekkfuglene. For folk flest er nok flokkene med gjess og traner som lettest blir lagt merke til. Disse store fuglene er  vært synlige når de kommer flygende i store flokker eller har slått seg til på en åker for å spise spillkorn. Her er et par bilderserier fra høsten 2013, med grågjess og traner.

Denne flokken med grågjess er fra like øst for Stjørdal sentrum.





Tranebildene under er fra Øfsti, et område som har vært et kjent rasteområde i mange år.
Kraftlinjene som krysser dalen her kan være farlige for store fugler, men stort sett så går det bra. 

Ops! Her ble det nesten et sammenstøt...
Tranene ser tilsynelatende ut til å ha kontroll i lufta, men av og til glipper det.

Denne flokken tok en liten rast rett utenfor hagen min.




Avslutter med et par bilder fra sommeren. Det er ikke alle traneunger som klarer seg. 
Denne her ble funnet død i graset nord Litj-Kvennfjellvatnet i Selbu. Ingen ytre tegn til skader, så trolig har den dødd av sykdom eller sult.


Frostmorgen ved Billedholman

Frostmorgen ved Billedholman
Bildet ble tatt 2. januar 2010, i minus 23 og stive fingra!