Fugler kan være vanskelig å komme på fotohold, spesielt hvis en vil ha gode nærbilder. Men fugler har fjær, og fjær faller av hele tida, enten gjennom myting, ved at gamle slitte fjær faller av for at nye skal vokse ut, eller at fjær løsner når fuglene pusser seg. Så lenge fuglene ikke vil la seg avbilde, får jeg heller ty til deres etterlatenskaper, fjærene. De stikker ikke av hvis jeg legger meg ned på 10 cm hold. Disse bildene ble tatt på strandenga på Sandfærhus, hvor andefjær, trolig fra stokkender, henger i vegetasjonen. Ei lenge etterlengtet og sjelden observert sol nå i helga ga muligheter for et utall av fine motiver, både som motlysbilder og skygger av gras og andre vekster avsatt mot fjærene.
Nærstudier av fuglefjær avslører hvor fint den er laget, gjennom en infløkt struktur og fargemønsteret som gir de ulike fugleartene unike farger. Ei fjær er ikke bare ei fjær, men de har forskjellig form og struktur, alt etter hvor på kroppen de sitter. De fjærene som er avbildet her, er kroppsfjær. De har som regel en rund og skålformet fasong, med dunete og løse fjærstråler innerst ved fjærskaftet, som sørger for isolasjon og varme, mens de ytre fjærstrålene er stivere og henger sammen som en sammenvevd matte, som en beskyttende kappe mot ytre påvirkninger.
Om det ikke bilder av fugler, så ble det ihvertfall et bilde av et annet flygende vesen, en myhank, eller stankelbein, som er det riktige offisielle navnet (jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det er det, inntil jeg får sjekket mot ei insektbok).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar