Stjørdalen i regnvær

Regnet har satt sitt preg på sommeren, til tross for mange solrike og varme sommerdager. Ordet ”sommer” er navnet på en del av et år, fra juni til august, men ofte virker det heller som om ”sommer” brukes som et meteorologisk begrep. ”Endelig er sommeren tilbake!” utbasuneres det når sola bryter gjennom skyene etter at det har regnet flere julidager, men en sommer består også av regn og ruskevær!

Gråværsskyene henger tungt nedover dalsidene, og regnet plasker ned, en god gammeldags trøndersommer. Ikke akkurat noe ønskevær for de fleste, men for en fotograf er det perfekt! Skyene og regndisen får fram konturene i landskapet, og oppe i Stjørdalen hvor dalen er på sitt trangeste, skaper dalsidene dybde i bildet. Her henger elva, E14 og jernbanen nærmest sammen i en felles livsnerve, følger dalens buktninger, og har vært viktig for reisende i mange generasjoner. Reisende med tog har sin egen bane, laksen har elva til sin disposisjon og kjørende kan breie seg på europaveien, men det er ikke mye plass til verken gående eller syklende her. Imidlertid virker det som om værgudene (hvem nå de enn er) mener det er plass til mye regn ennå, og kjører med åpne kraner døgnet rundt.

Selv om regnet ikke er like velkomment overalt, blir naturopplevelsene sterkere når regnskurene setter inn, og bekker som nesten er uttørka får plutselig nytt liv når vannmassene fyller opp bekkeløpet og suser avgårde. Her fra Holmsbekken i Øfsti.

Gamle kulturminner, som den gamle Holmsdammen, som ligger ved stien fra Holmsvingen i Øfsti og opp mot Strætasfjellet, får nytt liv når Holmsbekken flommer opp etter en dag med regn. For over hundre år siden ble Holmsdammen brukt som vannmagasin for sagbruk lenger nede i vassdraget. I dag er demningen knapt nok egnet til å holde på en dråpe vatn, og lekker som en sil. Bare når Holmsbekken svulmer opp etter kraftig regn, gjenoppstår dammen bak demningen, mens vatnet fosser ut mellom steinene.

Elva Struka kommer ned fra Forbordsfjellet, men vassføringa er sterkt påvirka av regnet. Ved Langstein kaster Struka seg utfor et stupbratt berg, og kan ses i et kort glimt fra E6. Fossen som i nedbørfattige tider knapt nok er egnet til å fylle opp et badekar, blir på kort tid en imponerende naturopplevelse og gir assosiasjoner til de mer kjente fossene på Vestlandet. En bortgjømt og lite kjent naturperle i Stjørdal!